Halvbroren 1 csillagozás

Det er tirsdag 8. mai 1945, og Vera, vår mor, står innerst på tørkeloftet i Kirkeveien og hekter ned tøyet, som er blitt tørt og mykt i løpet av natten der oppe. Og hun ler stille mens hun strekker seg etter de slake snorene som er ru mot fingrene og lett å stikke seg på hvis hun ikke er litt forsiktig. Det er Vera, vår mor, som står slik, alene på tørkeloftet, hun ler og slipper treklypene ned i den vide forklelommen og legger plagg etter plagg pent i den flettete kurven ved siden av seg. Hun er varm og uten tanker, hun er bare fylt, til randen, av en stor og besynderlig glede, som ikke ligner på noe hun har kjent før. For hun er ny nå. Det har vært krig i fem år og hun blir nitten til sommeren og det er nå, akkurat nå, livet hennes begynner.